Jeg vil få gratulere Deichmanske bibliotek i Oslo med lanseringen av deres nye katalogsystem. Fra mitt ståsted anser jeg dette for å være det kanskje viktigste som har skjedd bibliotekfeltet siden samlingene våre ble digitalisert første gang.

Modighet er mangelvare

Ok, det mangler fremdeles noe funksjonalitet hos Deichman, men jeg har all grunn til å tro at den dyktige staben som har arbeidet med dette sørger for at det kommer på plass – noe de også har annonsert. Det viktigste er likevel at denne første milepælen nå er nådd. At Deichman har lansert på tross av noen mangler øker bare deres anseelse i mine øyne. Vi trenger modige folk i bransjen, vi trenger at noen tar ansvar, for vi trenger å komme oss videre digitalt. Noen må gå foran! Og det er dét Deichman nå har gjort.

Deichmans gode grunner for å velge åpent system

Deichman, Norges største folkebibliotek, har etter to års grundig evaluering altså valgt et Open Source biblioteksystem (Koha) til å ta dem inn i fremtiden – og realisert det. Slik de vurderte det kunne ingen av de andre mest kjente systemene levere det Deichman hadde behov for. Grunnen for valget de gjorde var bl.a. å kunne holde muligheten for å bygge tjenester på toppen av systemet sitt, og å unngå å bli for avhengige av enkeltleverandører og deres tjenester. Med et åpent biblioteksystem blir derfor mulighetene for videreutvikling og tilpasning mye større enn om man bruker et tradisjonelt og mer monolittisk produkt, slik brorparten av norske bibliotek gjør i dag. På Bibliotekmøtet i 2014 gjorde jeg et intervju med Jonas Arntzen fra Deichmanske bibliotek om bakgrunnen for valg av Koha som deres nye system:

Webløft bygger på de samme grunnideene

Vårt prosjekt, Webløft – bibliotekenes egen nettløsning, er initiert av de seks fylkesbibliotekene i Buskerud, Akershus, Vestfold, Telemark, Østfold og Finnmark. Den som har litt geografisk kunnskap om Norge vet at det finnes mange små kommuner og bibliotek i disse fylkene. Derfor har det vært avgjørende for oss at det vi utvikler helt fritt skal kunne tas i bruk av alle bibliotek – store som små. Dersom vi skulle låst oss til en enkeltleverandør og betalt dyre lisenspenger for hvert eneste bibliotek ville vi aldri ha kunne kommet dit vi er i dag. – Ei heller igangsatt prosjektet. Men der Webløft er en nettsideløsning (WordPress CMS), er Koha et katalogsystem. Og dét gjør at betydningen av Deichmans veivalg er mye større enn hva tilfellet er med Webløft, all den tid bibliotekenes samlinger har en så prominent plass som i dag.

Det handler om å ta det offentliges ressursbruk på alvor

Som offentlige institusjoner har vi et ansvar for å forvalte skattebetalernes penger på en ansvarsfull måte. Jeg fikk nylig høre et anslag som sa at norske bibliotek bruker 100 millioner kroner årlig på katalogsystemer. Dét er en sum det burde kunne gå an å få til mer med enn det vi ser blant bibliotekene i dag. At det offentlige, og kanskje spesielt bibliotekene, tenker felleskap, delingskultur og samhandling burde være en selvfølge, også når det gjelder digitale løsninger. Og det er nettopp det Deichmanske bibliotek nå har tatt konsekvensen av. Deres arbeid vil kunne komme mange av oss andre til gode, og vil på sikt gjøre det særdeles vanskelig å skulle forsvare utgiftene til rene proprietære og lukkede løsninger for norske bibliotek i tiden fremover. Satt på spissen: Hvorfor skal vi betale mer for tjenester som vi kan få (minst!) like gode ved å betale det samme, eller til og med mindre for? Hvordan skal vi forklare for våre eiere, politikerne og i siste instans alle skattebetalerne at vi ikke evner å nyttiggjøre oss av alle de fantastiske åpne mulighetene som omgir oss? La det likevel være sagt; jeg ønsker at bibliotekfeltet skal bruke minst like mye ressurser på det digitale som nå, men det er på tide at de brukes annerledes. Det betyr mer til utvikling, mindre til lisenser for lukkede løsninger.

Så hva skjer på området nå og fremover?

Nå venter mange av oss i folkebibliotek-sektoren på hva “de fire nest-største”, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand kommer til å velge. Disse er nemlig inne i en prosess for å nærme seg et ny felles ordning for biblioteksystem. La oss håpe de også evner å gjøre de rette veivalgene i dette arbeidet.
Jeg håper også at de norske systemleverandørene kjenner sin besøkelsestid og tilpasser seg de nye omgivelsene ved å øke åpenheten i sine systemer og således tilpasse seg bibliotekenes digitale behov for fremtiden. Hvis leverandørene bare sitter stille i båten vil det trolig ikke ta lang tid før det dukker nye aktører opp på markedet som leverer åpne løsninger med åpne API’er som lar oss forbedre tjenestene våre hyppigere, mer effektivt og som gir mulighet for å dele det som gjøres med alle andre som kan ha glede av disse løsningene. I slike omgivelser må dagens systemleverandører utvise stor evne til tilpasning og omstilling, hvis ikke blir de trolig stående igjen på perrongen mens toget forlater stasjonen. Det er ingen ønskelig situasjon for verken leverandørene eller bibliotekene. Økosystemet er ikke komplett uten dyktige spesialleverandører som kan bistå bibliotekene i videreutvikling av tjenestene våre.

Åpent innhold er viktig, åpne løsninger det samme

Jeg vil også minne om, og berømme arbeidet omkring Open Access som pågår i UH-sektoren, manifestert blant annet ved rapporten “Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater” som ble levert til Kunnskapsdepartementet tidligere i år. Åpen tilgang til innhold er særdeles viktig, det er alle enige om. Nå er det på tide at vi også begynner å arbeide seriøst med åpne systemer for biblioteksektoren. Å påstå at det ikke det også er viktig vil mildt sagt være oppsiktsvekkende.

Ta en titt på bibliotekene omkring oss

Å løfte frem denne troen på, og viktigheten av, åpne systemer er ikke akkurat kontroversielt dersom noen skulle tro det. Vi skal ikke lenger enn til våre naboland Sverige og Danmark for å finne mange og gode eksempler på at åpne biblioteksystemer er en farbar vei. I takt med den digitale utviklingen forøvrig ser vi at stadig flere bibliotek rundt om i hele verden tar i bruk åpne biblioteksystemer. Så for hvert minutt som går hektes norske bibliotek og deres samlinger av den helt naturlige utviklingen og forbedringen av systemer og digitale muligheter rundt oss. La oss bare ikke håpe disse minuttene blir alt for mange, for etter at landets største folkebibliotek har lansert på et åpent system er det snart ikke argumenter igjen for at ikke vi andre skal følge etter.
Oktober 2016,
Petter von Krogh, prosjektleder for Webløft


Ps. Om du vil lese mer om betraktninger omkring Webløft som del av en åpen digital infrastruktur i Norge kan du lese min artikkel “Viktig med en åpen, digital infrastruktur” fra magasinet Bok og bibliotek 6/2015 ved å klikke på faksimilen under. Artikkelen er basert på innlegget “This is not a Website” som jeg holdt på Internet Librarian International 2015, og som er behørig dokumentert med lyd og tekst her (engelsk).
openinfrastruc-thumb
Translate »